Skip to content

Hvordan DNB og banker produserer nye penger

Dette er måten DNB og andre banker både i Norge og andre steder produserer penger idag. Ikke tjener, men produserer penger som de tjener penger på.

DNB kjemper i front for å fjerne kontanter

«Nå krever DNB betalt for at kundene tar ut penger i deres minibanker

DNB skal ha ti kroner per uttak i sine minibanker, selv for egne kunder. Det er dyrest i klassen.»

Kilde: e24.no

 

Slik lyder overskriften fra e24.no. DNB mener færre og færre bruker kontanter og at det koster veldig mye å drifte minibankene. At deres konkurrenter også drifter minibanker og at det koster dem også penger vil de ikke kommentere. Ja det er kost ved alt. Det koster å ha kontanter, det koster å kjøpe inn kontanter fra Norges Bank, men det koster også å drifte datasystemer for alle elektroniske overføringer. Servere, nettverksutstyr, datacentere, sikkerhet etc er ikke gratis heller kjære Rune Bjerke.

dnb

Bilde: e24.no På Bjørvika sitter Rune Bjerke og innfører gebyrer for uttak i egne banker

Grunnen er nok mer at DNB er Norges største bank og deres mål er å fjerne kontanter helt. Dette fordi hvis det ikke finnes kontanter, må alle og enhver bruke banksystemet. Ingen kan da leve uten å være knyttet banksystemet. Ingenting hindrer da DNB å innføre 10 % rente for å ha penger hos dem, dvs du betaler 10 % av pengene du har årlig hos dem for å ha åpen konto. Og da kan alle bankene innføre tilsvarende gebyr så det vil ikke hjelpe å bytte bank i slike tilfeller. Er dette bankenes ultimate drøm siden 1700-tallet?

Jeg må innrømme at jeg bruker kort i 95 % av gangene jeg betaler, men jeg er sterkt for å ha valgfrihet til å ha kontanter og betale med kontanter der jeg ønsker det. La oss støtte kontanter. Det finnes en organisasjon i Norge som jobber for kontanter; JA til kontanter http://www.jatilkontanter.no/

 

 

 

Hvorfor er det så mye gjeld?

Finanskrisen av Steffen Engman

1986 på nytt?

Det slo meg hvor lik den økonomiske situasjonen i Norge i 2016 er, med 1986. Her er utdrag fra norsk leksikon:

«Den 9. mai 1986 ble Gro Harlem Brundtlands 2. regjering utnevnt.  Regjeringskrisen var årets største politiske drama, men regjeringen tiltrådte i en ganske turbulent situasjon. Lønnsoppgjøret var godt i gang, og hadde fått en bitter tone. Det var preget av harde og fastlåste konflikter både i privat og offentlig sektor, med brudd i meklingene, streiker og til og med den største lockout siden mellomkrigstiden.

Sommeren 1987 var det tegn til omslag i norsk økonomi, og landet gikk inn en økonomisk krise som skulle bli relativt langvarig, selv om det riktignok var svingninger i perioder.

Oppgangstiden hadde vært preget av høyt kostnadsnivå, høyt offentlig og privat forbruk, store låneopptak og etter hvert store underskudd på betalingsbalansen med utlandet. Krisen artet seg som innskrenkninger i næringslivet, dels som følge av store strukturendringer, dels fordi mange bedrifter innskrenket, gikk konkurs eller flyttet produksjonen ut til lavkostland. Det ble nedgang i investeringene i næringslivet, nedgang i boliginvesteringene, nedgang i veksten av BNP og dramatisk økning i arbeidsledigheten, spesielt fra 1989 og ut gjennom begynnelsen av 1990-årene.»

NRK: link

HISTORISKEBILDER

Oslo 1986-05-11: NORSK KRONE DEVALUERES Fra pressekonferansen i Regjeringskvartalet. Fra v.: Sentralbanksjef Hermod Skånland, finansminister Gunnar Berge og statsminister Gro Harlem Brundtland. (Valuta, kronekurs, konjunkturnedgang. ) FOTO: Morten Hvaal

Likhetene:

  • Både da og nå er det en mindretallsregjering, ledet av kvinner.
  • Både da og nå steg (stiger) arbeidsledigheten år for år.
  • Gjeldsveksten var høy og er rekordhøy nå.
  • Sentralbanksjef Hermod Skånland sa det gikk nedover og nedover med norsk økonomi i 1986. Sentralbanksjef Olsen advarte mot nedgangstider i februar 2016.
  • Antall konkurser og nedbemanninger øker.
  • Gjenerell misnøye i befolkningen med tiltak regjeringen gjorde og gjør.
  • Lav oljepris gir regjeringen enda mindre handlingsrom.

Så hvis det er 1986 som gjentar seg i Norge så bør folk være forberedt på at det kan det mange år før det snur igjen. Og da det snudde hadde vi fremdeles mye olje, nå har vi ikke det.

 

Inne i et sveitsisk bankvelv

Svak kronekurs merkes overalt

Jeg har lenge ment at Norges Bank og den nye regjeringen har ført en politikk for å svekke kronen. Ansvaret ligger aller mest hos Norges Bank da de styrer pengepolitikken og finansministeren egentlig er en figur som kommer med et statsbudsjett der de kun kan flytte på et par titalls milliarder kroner her og der, men er bundet på resten.

Svak kronekurs har faktisk satt levestandarden tilbake i Norge. Alt er blitt merkbart dyrere! Før handlet jeg for 500-550 kroner på helgene, nå går det nesten ikke an å komme under 700 kroner for de samme varene. Her om dagen skulle jeg kjøpe 2 kilo kjøttdeig som kostet 90 kroner per kilo, nå var prisen satt opp til 99 kroner. Det er 9,9 % økning!

Bedrifter har gått konkurs pga kronekurs, info fra Euroline som solgte datautstyr:

«Fallet i kronekursen over de siste 12 månedene kombinert med nedgang i blant annet oljeindustrien medførte at vår likviditet ble hardt rammet og med dette også vår evne til å tjene penger. Vi har jobbet hardt de siste månedene for å finne løsninger på situasjonen, men måtte dessverre siste uke konkludere med at å melde oppbud var eneste opsjon.»

I tillegg har mange bedrifter slitt med inntektene slik at arbeidere ikke får noe særlig lønnsøkning og da faller man faktisk ned i lønn. Si du skulle fått 15.000 kroner i lønnsøkning, men bedriften sier det ikke blir noen lønnsøkning i år. Prisene på ting du kjøper går opp, mens du har samme lønn. Da har du egentlig gått ned lønn tilsvarende de prisstigningen er.

deflationdepression

Økonomisk depressjon i USA i 1930 årene. Kan vi få slike tilstander her?

Kanskje holder Norge på å gå tilbake til tiden vi faktisk ikke var «verdens rikeste land»? Oljebarna har aldri levd i den tiden og er vant til å få alt de ønsker seg av Ipads, spillkonsoller, biler, dyre merkeklær og låne til boliger på 2-3 millioner kroner. Hvordan vil en slik generasjon takle overgangen til normale tilstander som i Europa?